Bistandsadvokat etter familievold

Hvis du er utsatt for vold fra partneren din, har du rett til å drøfte saken med en av våre advokater gratis - i full fortrolighet.

Våre advokater vet at både barn, kvinner og menn kan være utsatt for vold i nære relasjoner. For oss er saken enkel: Vold er vold, uavhengig av hvem som er voldsutsatt eller voldsutøver.

Med "vold" mener vi fysiske, psykiske, materielle eller seksualiserte krenkelser i et repeterende mønster.

Ring 4828 1100 eller send oss en melding via skjemaet på siden her hvis du vil drøfte hva du bør gjøre. Vi svarer raskt, og kan gi deg time på dagen.

Vi gir råd basert på din situasjon, og målet vårt er at våre klienter skal få leve i frihet fra vold. Vi har utviklet vårt eget konsept for bistand ved politianmeldelse av vold, og bistår også i tvist etter barneloven mot voldsutøveren, eller ved fare for barnebortføring. Du skal føle deg trygg på at vi er med deg hele veien.

Vold i nære relasjoner rammer som oftest kvinner, men også menn kan være ofre. Selv om krenkelser mot menn antakelig forekommer sjeldnere, har denne volden ofte blitt tabubelagt, og for mange menn vanskelig å snakke med andre om.

Barn som vokser opp med voksen vold, kan bli preget for livet. De senere årene har skadevirkningene for barn trådt klarere frem. Forskning antyder at gutter som vokser opp i et voldelig hjem, lettere blir voldelige selv. Jenter risikerer selv å bli ofre for vold senere i livet.


Om du er pårørende eller venn med en du forstår er voldsutsatt, kan du også ta forbindelse med oss for å få råd om hva du bør gjøre..

Forståelse av familievold som fenomen

"Familievold" er krenkelser i mange former over lang tid, og gjerne etter helt bestemte mønstre, og hvor gjerningspersonen har som formål å skaffe seg selv makt og kontroll over offeret.

Vold i nære relasjoner arter seg gjerne som fysisk vold, psykisk vold, materiell vold og seksualisert vold. Det karakteristiske med volden er at den gjentar seg over tid, og formålet er gjerne at voldsutøveren søker å skaffe seg makt og kontroll over den voldsutsatte.

Eksempler på enkelte former for vold som inngår i slike makt og kontrollstrategier kan være:
  • Fysiske krenkelser: Slag, spark, ørefiker, kvelertak, strupetak, dytting, lugging, springskalle, vridninger, risp, klor, bruk av slagvåpen, stikkvåpen, skytevåpen eller andre gjenstander for hånden.
  • Psykiske krenkelser (psykisk vold) kan forklares med jevnlig nedsettende uttalelser eller handlinger som er skikket til å påvirke den voldsutsattes selvbilde, selvfølelse eller selvtillit. Kontrollerende adferd, herunder ved kontroll over telefon og/eller den voldsutsattes aktivitet på nettet, bidrar til slike psykiske krenkelser, likeså trusler og skremmende adferd. Sjalusi - som objektivt fremtrer som overdreven - kan ofte være voldsutøverens forklaring på slik adferd.
  • Materielle krenkelser (materiell vold) kan være ødeleggelse av gjenstander med affeksjonsverdi for offeret, ødeleggelse av inventar, skadeverk på hus eller bil.
  • Seksuelle krenkelser (seksuelle overgrep) kan innebære voldtekt (seksuell omgang uten samtykke), sex etter vold, eller mangel på respekt for den voldsutsattes seksuelle integritet og grenser.

"Vold, trusler og tvang i familieforhold kan være meget alvorlig kriminalitet som vesentlig forringer livskvaliteten ... Særlig er barn meget sårbare" (Riksadvokatens rundskriv nr 3/2008 --Familievold)

Voldshjulet - repetisjon av krenkelser og kjærtegn

Det er vanlig å sammenlikne krenkelser i nære relasjoner med et hjul med tre eiker, som snurrer rundt og rundt: Først er det en fase hvor spenning bygger seg opp, så eksploderer det i konkrete krenkelser, før runden avsluttes med at voldsutøveren beklager seg og opptrer som om det skulle være hvetebrødsdager på nytt. I denne fasen er det mange løfter, roser og tilsynelatende varme følelser. Men om ikke lenge, bygger ny spenning seg opp, og hjulet tar fatt på en ny runde. På nytt får den voldsutsatte følelsen av å bevege seg som på nåler i eget hjem.


Vi kjenner disse mekanismene, og har god forståelse av hvilke juridiske tiltak det er mulig å sette inn som bidrag til å stanse voldshjulets ukontrollerte rotasjon.

Medavhengighet - hvorfor løsrivelsen er vanskelig

For den voldsutsatte er det gjerne vanskelig å løsrive seg fra det ødeleggende forholdet. Slik løsrivelse krever både juridiske tiltak fra advokater som behersker området, innsats fra hjelpeapparat og krisesenter, et godt nettverk og en reetablering av noe som den voldsutsatte har manglet: Trygghet.

Når voldshjulet har snurret mange nok ganger, har denne runddansen av krenkelser og kjærlighetserklæringer hensatt den voldsutsatte i en tilstand som ofte kalles medavhengighet. Denne tilstanden er godt beskrevet i NOU 2003:31 - Retten til et liv uten vold. Poenget med medavhengighet er at det blir vanskelig - noen ganger nesten umulig - å bryte ut fra den skadelige relasjonen med voldsutøveren.
  • I korte trekk handler medavhengighet om en vedvarende ubalanse i parforholdet, hvor voldsutøveren tilriver seg makt og kontroll over sin partner.
  • Det foreligger en sammenveving av vold og kjærlighet som kan være forvirrende, og voldsutøveren lover ofte mer enn en gang at krenkelsene ikke skal skje igjen.
  • Den voldsutsatte bringes inn i en tilstand av nedbrutthet, motløshet og manglende forståelse for at det finnes noe liv utenfor forholdet.
  • Frykt for økonomi og frykt for hva som vil skje ved brudd, kan også prege den voldsutsatte. Likeså frykt for sosiale reaksjoner fra venner, familie og nettverk.
*